På nattbordskuffen; Chasing the flame

En bunke med papirer kopiert fra boken "Chasing the flame" ligger på gulvet inne på mitt rom. Boken er en biografi over brasilianeren Siergio Vieira de Mello sitt liv. Vieira de Mello hadde ledelsen for FNs intervensjon i Øst-Timor fra 1999-2002. Han hadde en lang karriere i FN og var involvert i mange konfliktsoner i nyere tid; Bosnia, Kambodsja, Rwanda, Øst-Timor,osv. til han ble drept i et bombeanprep i 2003 i Irak. Jeg har kun tilgang til kapittellet som omhandler Øst-Timor, og forholder meg således kun til det. Den biografiske fremstilling er innsiktsfull for å frembringe konkrete dilemmaer som oppstod i intervensjonen og direkte utfordringer iht demokratitutvikling her. Øst-Timor skulle være stedet hvor FN endelig lyktes. Oppbygningen av et vestlig demokrati i et område som hadde vært gjennom 24 år med okkupasjonen. Som brasilianer kunne Sergio Vieira de Mello snakke portugisisk med i Øst-Timor. Det var motville mot FNs styre av området og vi følger Viera de Mello på nært hold. Alt fra hans kjærlighetsliv, møte med øst-timoreserne, til møter i FN. Den gir en annen inngang til spørsmål om konfliktområder enn en får fra gjennom media og/eller akademiske artikler. Inngangen gjennom å beskrive sosiale situasjoner bidrar til å belyse de komplekse situasjoner FN arbeider i. En dokumentar om hvordan et slik arbeid foregår i praksis. En høyst relevant bok i henhold til FNs utvikling og hvordan bidra til en demokratisk utvikling av verden. I Øst-Timor klarte han å etablerte en demokratisk stat og bygget opp skoler og sykehus. FN anså sin intervensjon som et forbilledlig eksempel til etterfølgelse andre steder. Dessverre oppstod det ustabilitet i staten kun få etter, men Viera de Mellos engasjement er minnet av alle øst-timoresere. Ser frem til å få de resterende delene av boken.

Viera de Mello, var en internasjonalist, en brasilianer som var oppvokst i Europa. Han var en del av 68'erne og kritisk til amerikansk utenrikspolitikk. Han levde et kosmopolitisk liv som ble viet for å skape fred i verden. En beundringsverdig engasjement som endte tragisk.

Bokanmeldse:

CHASING THE FLAME

Sergio Vieira de Mello and the Fight to Save the World.

By Samantha Power.

Arte Moris

Bilder tatt fra besøk hos kunstnerskolen Arte Moris i Øst-Timor. Les mer om Arte Moris i reportasjen jeg lagde for URIX.

Anatomy of a massacre

"Anatomy of a massacre" er en ny dokumentar fra ABC om Øst-Timor. Denne gangen følger vi team som søker etter massegraver i Øst-Timor. Det er beregnet at det finnes minst 600 massegraver i landet som ennå ikke er funnet. Indonesias svar på gestapo, Kopassus, gjennførte systematiske forsvinninger mot politiske motstandere i Øst-Timor. Indonesia nekter å oppgi hvor likene ligger. Selv om det er ut fra humanitære grunner til de etterlatte. Seremonier over de døde er knyttet til kroppen. At deres lik ikke har kommet til rette og gravlagt ordentlig gjennom seremonier fører til at de døde vil være ulykkelige. Samt, de sørgende mangler et sted å plassere sørgen. Dokumentaren fra ABC er denne gangen gjennomarbeidet. Særlig bra er interjvuene med den modige journalisten Max Stahl, som dokumenterte Santa Cruz massakren.


En massakre som står sentralt i dokumentaren og også i Øst-Timors frigjøringskamp. Fremtredende politikere i både Indonesia og Australia benekter fortsatt at det er har skjedd et folkemord i Øst-Timor tiltross den FN nedsatte kommisjonen CAVR sin dokumentasjon på at nesten en tredjel av befolkningen døde som konsekvens av okkupasjonen. Holocaust benektelse finnes ikke bare i Europa.

Bildet er fra 1989, og den tidligere utenriksministeren fra Australia Gareth Evans tar Ali Alatas (Indonesia) i hånden. De har akkuratt signert en avtale om oljeressursene i det okkuperte området Øst-Timor. Avtalen innebar en 50/50 deling av Timorhavets oljeressurser. Gareth Evans har i etterkant benektet folkemordet i Øst-Timor og Santa Cruz ble betegnet som et unntak, ikke en del av en statspolitikk.

I den nye ABC filmen finner ekspertene noen av de forsvunnende likene av ungdommen og avslører at de ble utsatt for rene henrettelser. Tidligere har ABC tabloide dokumentarer som også har blitt beskylt om å støtte opp om en politisk side i Øst-Timor. Denne gangen har de utgitt en informativ dokumentar som viser frem realiteten mange øst-timorese i dag lever under, etter at de har fått sin frihet.

Samtaler om krise og magi

På loffen i Øst-Timor
Jeg var på vei fra Dili til Baucau. Vi hadde stoppet i et veikryss og ventet på transport videre til landsbyen Oestico, da "kapteinen" stanset sin bil ved siden av meg:
- Hallo kamerat. Takk for sist! Lyst på en kjøretur rundt i Baucau. Hopp inn.
Baucau er en by i den østlige delen av Øst-Timor. "Kaptainen" var som mange andre i området en tidligere geriljasoldat, nå en del av Øst-Timors offisielle hær Falentil. De hadde kjempet i fjellområdene her i tiår, uten mat og uten støtte utenfra.
- Ja, hva ønsker du å vite om krisen i 2006? I forkant av krisen arrangerte kirken med støtte fra ambassadefolk en protest mot vår demokratiske valgte statsminister som ønsket å begrense kirkens makt.
Saken det henvises til er allment kjent i Øst-Timor. Folk fra den amerikanske ambassaden ble i 2005 observertert med mat og maling som ble delt ut til fattige mennesker for å delta i en demonstrasjon mot statsministeren.
- Skjer det i ditt land at folk fra en fremmed lands ambassade lager demonstrasjoner mot statsministern?
- Nei, har ikke skjedd så vidt jeg vet. Våre statsministere har alltid vært lydige ovenfor verdens stormakter. Nå drar Norge rundt å lager fred i verden for å hevde seg med de store gutta. Ja, det var en norsk biskop i Øst-Timor i forbindelse med fredsprosessen.
- Fredsprosess? Har ikke sett noen fredsprosess. Folk har ikke arbeid og mange har såvidt mat. Se rundt deg. Baucau er et vakkert sted! Der er et tradisjonelt timorsk hus.

En mørk natt i september
- Det er klart det finnes magi i Øst-Timor. Hvordan skal du ellers forklare at vår lille hær klarte å bekjempe en av verdens stormakter, som i tillegg fikk militær støtte fra USA, England og Australia. Noen av soldatene brukte biru. Det gjør at du ikke kan bli drept. Kulene preller av.

Som mange andre kvelder satt min husvert og jeg ute å samtalte om sagn, myter og heltehistorier i Øst-Timor. Som mange andre kvelder, var det også veldig mørkt, fordi strømmen hadde gått i Dili. Den første måneden jeg bodde i en av forstedene i det fattigste området i Dili, Comoro, forsvant elektrisiten nærmere halve døgnet. Folket er frustrerte og avstanden er enorm til den politiske eliten som styrer landet. Uansett, Øst-Timor har utviklet et komplisert system av magi.
- Jeg hadde en i familien som kunne ta av seg hodet og holde det opp med begge hender."
- Kan jeg møte ham? Det hadde vært tidenes bilde."
- Han er dessverre gått bort. men jeg kjenner en som er heks. Men det er farlig å være i nærheten av ham ettersom han kan påvirke dine drømmer og tanker. Han kontrollerer det ikke selv. Det er en negativ kraft rundt ham. Har dere hekser i Norge?
- Jeg har ikke møtt noen, ennå, men vår prinsesse ser møter ofte engler. Kanskje hun har møtt hekser?
- Det er magi overalt i Øst-Timor. Spesielt opp i fjellene. På steder der mennesker har dødd kan en føle at deres ånd henger igjen. Og på grunn av alt det brutale som har skjedd her, så er det mange helgener som kommer å våker over dem.

Dag ut og inn: Favelalife

Etter å ha lest den veltalende utenriksministeren Jonas Gahr Støre sin blogg fant jeg ut at jeg også skulle lage en dag ut og inn seksjon:

Våknet kl 6 av en hane som galte utenfor vinduet mitt. Temmelig streit liv jeg lever egentlig. Legger meg tidlig, drikker ikke, røyker ikke og trener daglig. Starter morgenen med dusj på øst-timorsk vis, dvs en botte med vann som en hiver over hodet. Våkner kjapt og så venter en kopp med verdens beste kaffi. Portugiserne lagde kaffiplantasjer i Øst-Timor (hvilker forøvrig var det eneste positive de bidro med i disse områder av verden) og kaffien er i dag i verdensklasse. Kaffien i seg selv er god nok grunn til å komme til dette stedet. Noen av naboene hadde diskutert hvorvidt jeg kunne være involvert i CIA eller FBI – det er jo ikke så ofte hvitinger flytter inn i disse slummene, i noen av verdens fattigste land, men de blir beroliget etter en samtale. Som de sier; vi liker veldig godt at du bor slik som oss. Å bryte distanse mellom mennesker tar tid, men tiltross vanskelige livsforhold og mørk fortid, jeg har aldri møtt så mange fantastiske mennesker på et sted. For mainstreammedia eksisterer det VIP mennesker. Hva de gjør er viktig å formidle til verden. At Jonas Gahr Støre drikker morgenkaffi eller at Obama har snublet blir lest. De eneste gangene disse menneskenes liv er betydningsfulle er dersom de dreper eller blir drept. De har ingen stemme i dagens globale verdensorden. På samme måte som gruppen i Fahrenheit 451 memoriseres historier som ellers vil gå tapt fordi alle bøkene blir brent, skal bloggen formidle historier og kulturer som blir glemt og oversett. Små biter av virkeligheter som skal formidles som motstand mot vår nye verdensorden. Den nomadiske politikken er uten sentrum og handler ikke om hva jeg gjør "dag ut og inn", men å frigjøre livet overalt hvor det er sperret inne. En ny dag kaller. Det er mandag og jeg har mye å gjøre.

Øst-Timor: Feiring av nasjonaldagen

Tradisjonell timorsk kultur, undertrykt i 500 år. Nå en del av nasjonaldagsfeiring.

28. november feiret Øst-Timor sin uavhengighetsdag for niende gang som selvstendig nasjon.

Øst-Timor ble erklært en uavhengig nasjon for første gang 28. November 1975. Et år hadde da gått siden Portugal startet sin avkolonisering. Avkoloniseringen førte til indre splittelse mellom ulike partier. Fretilin, revolusjonær front for et uavhengig Øst-Timor, blir det ledende partiet. Partiet var bredt politisk, men samlet i den antikolonistiske kampen. Omtrent 95 prosent av befolkningen var på denne tiden analfabeter og Fretilin arbeidet med å utdanne dem. Enkelt medlemmer hadde blitt radikalisert etter å studert i Lisboa, hvilket ble utnyttet av Indonesia i en verden preget av den kalde krigen. Indonesias president Suharto møter Australias statsminister Whitlam og USAs president Gerald Ford. Begge gav grønt lys for en invasjon. Invasjonen og okkupasjonen blir fordømt i FN, men området ble glemt og holdt lukket frem til midten av 1990-tallet. Da ble deres stemme hørt og Øst-Timor ble en selvstendig stat 20. mai 2002.

Fremtiden ser i dag annerledes ut nå. Landet på størrelse med Buskerud fylke har store naturressurser. Folk drømmer om et fungerende demokrati hvor de store oljeinntektene landet har blir fordelt i befolkning. En fremtid med fred og demokrati. Intet er enkelt i dag, men folk har nå håp for fremtiden:

”Vi vil kanskje ikke oppleve det, men håpet er våre barn. At de skal kunne leve liv uten fattigdom.”

La oss alle bidra!

Gratulerer med dagen!

Her er noen bilder:

Universitetsstudentenes parade



Falentil, det som var den militære motstanden mot okkupasjonen. I dag er de veteraner og helter.

Obamas besøk i Jakarta sett fra slummen i Dili, Øst-Timor

Hva norsk og forsåvidt veslig media generelt ikke fortalte deg om møtet publiserte jeg på URIX:
Likviderer i Vest-Papua: USA gjenopptar militær støtte til indonesiske Kopassus

Her er en bakgrunn for hva som ble skrevet:
I forkant av Obamas besøk skjedde noe historisk. Den militære støtten til Kopassus ble gjenopprettet. USA trakk sin militære bistand til den beryktede militærenheten i 1999 etter verdens fokus på folkemordet i Øst-Timor. Et folkemord som ble støttet av Australia, USA og England, både økonomisk og militært. Det historiske båndet gjenopptas. Den militære spesialenheten som beskytter amerikanske selskaper sin tilraning av papuanernes naturressurser er eksempelet av den nye globale verdensorden vi står overfor; militære aktører som forsvarer multinasjonale selskapers plyndring av urbefolkningenes sine grunn. Fredsprisvinneren forsvarte på sitt besøk amerikanske selskapers interesser i Vest-papua og mennesker blir igjen ofret i denne delen av verden.

Etter å ha levd 2 måneder i en slum i Asias fattigste land får jeg etterhvert et bilde av virkelighetene menneskene rundt meg lever i og har gjennomlevd. Historien om Øst-Timor er som overveldende strøm av smerte, frykt og lidelse. Alle har personlige erfaringer med det som har blitt systematisert i hva vi kaller historie. For uten den mørke fortiden består hverdagen også av glede og menneskelig samhald. Det vanskeligste med å flytte inn hos disse menneskene var ikke å starte å leve på deres levestandard, men å ta innover seg all den virkelighet som finnes på dette stedet.

Månedens største happening i denne delen av verden var Obamas besøk i Indonesias hovedstad Jakarta. Fredsprisvinneren som endelig strekte ut en hånd til verdens muslimer gjennom å knytte sterkere bånd til Indonesia som anses som et moderat muslimsk land. Indonesia som består av 240 millioner mennesker er imidlertid et av verdens verste regimer når det kommer til menneskerettighetsbrudd som verden aldri hører om. Diktatoren Suharta styrte landet i over 30 år med bistand; økonomisk og militært med støtte fra USA, England og Australia. Gjennom militærmakt ble enhver motstand knust for å åpne opp for vestlige investerer. Suharto gjennomførte en nyliberal politikk med ren våpenmakt. Øst-timoreserne har gjennomlevd 24 år med krig og okkupasjon; et terrorregime hvor menneskene levde i konstant frykt og nærmere en tredjedel av befolkningen utryddet; motiv? Internasjonal storpolitikk; Viktig geopolitisk aktør, og Timorhavet er verdens 7. største gass og oljefelt. Under okkupasjonen delte Indonesia og Australia inntektene av oljeutvinningen. Prisen for oljen har øst-timoreserne fått betale i blod. Rapporten Chega! laget av den FN-nedsatte sannhet, fred og forsoningskommisjonen. Indonesias terror i dette landet var endeløs. Suharto klarte det Pol Pot aldri klarte; å komme unnå med en av de verste folkemordene i nyere tid med langvarig støtte fra det såkalte internasjonale samfunn. Øst-Timor er imidlertid det eneste området som har blitt åpnet opp; dvs det har blitt laget dokumentasjon på hva som har skjedd i det gigantiske landet. Det finnes et større område som ingen vestlige land vil kunne gi sin støtte til fordi det er hjem til noen av verdens største naturressurser som Jakarta alltid har åpnet for internasjonale investorer. Protester mot naturødeleggelser og hva papuanerne selv ser på som en fraøvning av sine ressurser blir møtt med drap, tortur og forsvinner. Det er sjeldent noen skriver om dette. Området er lukket for journalister og svært uframkommelig. En må ta fly mellom byene. Det er imidlertid også hjem til 300 ulike urbefolkningen, uoppdagde arter og ureberørt økosystem.

Da Allan Nairn lekket sine dokumenter om Kopassus i forbindelse med Obamas Jakarta møte ble det drøftet av østtimoresere. Dokumentene anses som riktige, men undersøkelser av dette er livsfarlig i denne delen av verden. Det interne dokumenter med navnlister over fiender; å være på listen kan føre til at du blir torturert, drept og forsvinner. 15 navngitte personer er beskrevet: prester, polititiske ledere, studenter, misjonærer og lignende. Sivile kritiske røster blir beskrevet som farligere enn seperatistgrupper med våpen. Folk har ennå frykt i øynene når de hører navnet Kopassus. I indonesia frykter folk den militære enheten. Obamaregjeringen har nå gjennopptatt trening av en militær spesialenhet hvis oppgave er å infiltrere, drepe, torture, kidnappe og danne forsvinninger av politiske opposisjonelle. I Vest-papua er dette et folkemord på papuanerne. I likhet med Australia som har gjennomført et folkemord på aborginerne og USA utryddelse av indianerne, så er det en krig mot dere kultur, og livsform. Det er få som gir disse menneskene en stemme og som har hørt om det John Pilger definerer som en hemmelig krig. Asian Human Rights Watch har lagt ut dokumentasjon på hva som skjer i Vest-papua hvilket er sjokkerende; drap på journalister, tortur, skyting i menneskemengder... Papuanerne har ingen stemme i det internasjonale samfunn. Alt indikerer at det foregår et sakte folkemord av urbefolkningene i dette området; Indonesia nekter, men nekter også FN å undersøke hva som har skjedd og finner sted.

Nye politiske aksjoner, lekkasjoner av hemmelige dokumenter og analyser - krever at det spres. Nå spres ikke situasjonen i Vest-Papua. La oss bidra til at stillheten nå brytes!

Hva norsk og forsåvidt veslig media generelt ikke fortalte deg om møtet publiserte jeg på URIX: