Dag ut og inn: Favelalife

Etter å ha lest den veltalende utenriksministeren Jonas Gahr Støre sin blogg fant jeg ut at jeg også skulle lage en dag ut og inn seksjon:

Våknet kl 6 av en hane som galte utenfor vinduet mitt. Temmelig streit liv jeg lever egentlig. Legger meg tidlig, drikker ikke, røyker ikke og trener daglig. Starter morgenen med dusj på øst-timorsk vis, dvs en botte med vann som en hiver over hodet. Våkner kjapt og så venter en kopp med verdens beste kaffi. Portugiserne lagde kaffiplantasjer i Øst-Timor (hvilker forøvrig var det eneste positive de bidro med i disse områder av verden) og kaffien er i dag i verdensklasse. Kaffien i seg selv er god nok grunn til å komme til dette stedet. Noen av naboene hadde diskutert hvorvidt jeg kunne være involvert i CIA eller FBI – det er jo ikke så ofte hvitinger flytter inn i disse slummene, i noen av verdens fattigste land, men de blir beroliget etter en samtale. Som de sier; vi liker veldig godt at du bor slik som oss. Å bryte distanse mellom mennesker tar tid, men tiltross vanskelige livsforhold og mørk fortid, jeg har aldri møtt så mange fantastiske mennesker på et sted. For mainstreammedia eksisterer det VIP mennesker. Hva de gjør er viktig å formidle til verden. At Jonas Gahr Støre drikker morgenkaffi eller at Obama har snublet blir lest. De eneste gangene disse menneskenes liv er betydningsfulle er dersom de dreper eller blir drept. De har ingen stemme i dagens globale verdensorden. På samme måte som gruppen i Fahrenheit 451 memoriseres historier som ellers vil gå tapt fordi alle bøkene blir brent, skal bloggen formidle historier og kulturer som blir glemt og oversett. Små biter av virkeligheter som skal formidles som motstand mot vår nye verdensorden. Den nomadiske politikken er uten sentrum og handler ikke om hva jeg gjør "dag ut og inn", men å frigjøre livet overalt hvor det er sperret inne. En ny dag kaller. Det er mandag og jeg har mye å gjøre.

Øst-Timor: Feiring av nasjonaldagen

Tradisjonell timorsk kultur, undertrykt i 500 år. Nå en del av nasjonaldagsfeiring.

28. november feiret Øst-Timor sin uavhengighetsdag for niende gang som selvstendig nasjon.

Øst-Timor ble erklært en uavhengig nasjon for første gang 28. November 1975. Et år hadde da gått siden Portugal startet sin avkolonisering. Avkoloniseringen førte til indre splittelse mellom ulike partier. Fretilin, revolusjonær front for et uavhengig Øst-Timor, blir det ledende partiet. Partiet var bredt politisk, men samlet i den antikolonistiske kampen. Omtrent 95 prosent av befolkningen var på denne tiden analfabeter og Fretilin arbeidet med å utdanne dem. Enkelt medlemmer hadde blitt radikalisert etter å studert i Lisboa, hvilket ble utnyttet av Indonesia i en verden preget av den kalde krigen. Indonesias president Suharto møter Australias statsminister Whitlam og USAs president Gerald Ford. Begge gav grønt lys for en invasjon. Invasjonen og okkupasjonen blir fordømt i FN, men området ble glemt og holdt lukket frem til midten av 1990-tallet. Da ble deres stemme hørt og Øst-Timor ble en selvstendig stat 20. mai 2002.

Fremtiden ser i dag annerledes ut nå. Landet på størrelse med Buskerud fylke har store naturressurser. Folk drømmer om et fungerende demokrati hvor de store oljeinntektene landet har blir fordelt i befolkning. En fremtid med fred og demokrati. Intet er enkelt i dag, men folk har nå håp for fremtiden:

”Vi vil kanskje ikke oppleve det, men håpet er våre barn. At de skal kunne leve liv uten fattigdom.”

La oss alle bidra!

Gratulerer med dagen!

Her er noen bilder:

Universitetsstudentenes parade



Falentil, det som var den militære motstanden mot okkupasjonen. I dag er de veteraner og helter.

Obamas besøk i Jakarta sett fra slummen i Dili, Øst-Timor

Hva norsk og forsåvidt veslig media generelt ikke fortalte deg om møtet publiserte jeg på URIX:
Likviderer i Vest-Papua: USA gjenopptar militær støtte til indonesiske Kopassus

Her er en bakgrunn for hva som ble skrevet:
I forkant av Obamas besøk skjedde noe historisk. Den militære støtten til Kopassus ble gjenopprettet. USA trakk sin militære bistand til den beryktede militærenheten i 1999 etter verdens fokus på folkemordet i Øst-Timor. Et folkemord som ble støttet av Australia, USA og England, både økonomisk og militært. Det historiske båndet gjenopptas. Den militære spesialenheten som beskytter amerikanske selskaper sin tilraning av papuanernes naturressurser er eksempelet av den nye globale verdensorden vi står overfor; militære aktører som forsvarer multinasjonale selskapers plyndring av urbefolkningenes sine grunn. Fredsprisvinneren forsvarte på sitt besøk amerikanske selskapers interesser i Vest-papua og mennesker blir igjen ofret i denne delen av verden.

Etter å ha levd 2 måneder i en slum i Asias fattigste land får jeg etterhvert et bilde av virkelighetene menneskene rundt meg lever i og har gjennomlevd. Historien om Øst-Timor er som overveldende strøm av smerte, frykt og lidelse. Alle har personlige erfaringer med det som har blitt systematisert i hva vi kaller historie. For uten den mørke fortiden består hverdagen også av glede og menneskelig samhald. Det vanskeligste med å flytte inn hos disse menneskene var ikke å starte å leve på deres levestandard, men å ta innover seg all den virkelighet som finnes på dette stedet.

Månedens største happening i denne delen av verden var Obamas besøk i Indonesias hovedstad Jakarta. Fredsprisvinneren som endelig strekte ut en hånd til verdens muslimer gjennom å knytte sterkere bånd til Indonesia som anses som et moderat muslimsk land. Indonesia som består av 240 millioner mennesker er imidlertid et av verdens verste regimer når det kommer til menneskerettighetsbrudd som verden aldri hører om. Diktatoren Suharta styrte landet i over 30 år med bistand; økonomisk og militært med støtte fra USA, England og Australia. Gjennom militærmakt ble enhver motstand knust for å åpne opp for vestlige investerer. Suharto gjennomførte en nyliberal politikk med ren våpenmakt. Øst-timoreserne har gjennomlevd 24 år med krig og okkupasjon; et terrorregime hvor menneskene levde i konstant frykt og nærmere en tredjedel av befolkningen utryddet; motiv? Internasjonal storpolitikk; Viktig geopolitisk aktør, og Timorhavet er verdens 7. største gass og oljefelt. Under okkupasjonen delte Indonesia og Australia inntektene av oljeutvinningen. Prisen for oljen har øst-timoreserne fått betale i blod. Rapporten Chega! laget av den FN-nedsatte sannhet, fred og forsoningskommisjonen. Indonesias terror i dette landet var endeløs. Suharto klarte det Pol Pot aldri klarte; å komme unnå med en av de verste folkemordene i nyere tid med langvarig støtte fra det såkalte internasjonale samfunn. Øst-Timor er imidlertid det eneste området som har blitt åpnet opp; dvs det har blitt laget dokumentasjon på hva som har skjedd i det gigantiske landet. Det finnes et større område som ingen vestlige land vil kunne gi sin støtte til fordi det er hjem til noen av verdens største naturressurser som Jakarta alltid har åpnet for internasjonale investorer. Protester mot naturødeleggelser og hva papuanerne selv ser på som en fraøvning av sine ressurser blir møtt med drap, tortur og forsvinner. Det er sjeldent noen skriver om dette. Området er lukket for journalister og svært uframkommelig. En må ta fly mellom byene. Det er imidlertid også hjem til 300 ulike urbefolkningen, uoppdagde arter og ureberørt økosystem.

Da Allan Nairn lekket sine dokumenter om Kopassus i forbindelse med Obamas Jakarta møte ble det drøftet av østtimoresere. Dokumentene anses som riktige, men undersøkelser av dette er livsfarlig i denne delen av verden. Det interne dokumenter med navnlister over fiender; å være på listen kan føre til at du blir torturert, drept og forsvinner. 15 navngitte personer er beskrevet: prester, polititiske ledere, studenter, misjonærer og lignende. Sivile kritiske røster blir beskrevet som farligere enn seperatistgrupper med våpen. Folk har ennå frykt i øynene når de hører navnet Kopassus. I indonesia frykter folk den militære enheten. Obamaregjeringen har nå gjennopptatt trening av en militær spesialenhet hvis oppgave er å infiltrere, drepe, torture, kidnappe og danne forsvinninger av politiske opposisjonelle. I Vest-papua er dette et folkemord på papuanerne. I likhet med Australia som har gjennomført et folkemord på aborginerne og USA utryddelse av indianerne, så er det en krig mot dere kultur, og livsform. Det er få som gir disse menneskene en stemme og som har hørt om det John Pilger definerer som en hemmelig krig. Asian Human Rights Watch har lagt ut dokumentasjon på hva som skjer i Vest-papua hvilket er sjokkerende; drap på journalister, tortur, skyting i menneskemengder... Papuanerne har ingen stemme i det internasjonale samfunn. Alt indikerer at det foregår et sakte folkemord av urbefolkningene i dette området; Indonesia nekter, men nekter også FN å undersøke hva som har skjedd og finner sted.

Nye politiske aksjoner, lekkasjoner av hemmelige dokumenter og analyser - krever at det spres. Nå spres ikke situasjonen i Vest-Papua. La oss bidra til at stillheten nå brytes!

Hva norsk og forsåvidt veslig media generelt ikke fortalte deg om møtet publiserte jeg på URIX:

Publikasjon på Urix: Santa Cruz

Publikasjon om årets markeringen av Santa Cruz massakren. Journalisten Max Stahl dokumenterte dengang den indonesiske hærens organiserte nedslaktning av forsvarsløse ungdom. Filmen hans sjokkerte en hel verden. De overlevende krever nå rettferdighet og internasjonal straffedomstol i Øst-Timor. Les mer her

Forsoning?

Gastão Salsinha, som var en av de 24 som ble dømt for forsøk på drap på Øst-Timors president og statsminister i 2008, kan se frem til en tidlig løslatelse. Den tidligere løytnanten som fikk 10 års fengsel har fått amnesti. Presidenten José Ramos-Horta som var nær døden av skuddene har nå lovt tilgivelse. Oppsisjonen i Øst-Timor og menneskerettighetsgrupper er kritiske Presidenten undergraver et rettsystem som i utgangspunktet har liten troverdighet. Salsinha selv har uttalt at det hele sannsynligvis bunner i politisk spill. I Asia’s fattigste og nyeste land som deler grense med sin tidligere okkupasjonsmakt har en ennå ikke opplevd rettferdighet. President har selv uttalt at en kan skape fred og stabilitet gjennom å gi amnesti. Listen av grushomheter som har blitt begått i landet er enorm. Omlag 180 000 mennesker døde som en konsekvens av Indonesia’s okkupsjon. I 1999 ble 1400 mennesker drept av paramilitære grupper som var dannet av Indonesia for å destruere landet. Også krisen i 2006 skjedde det grove forbrytelser. 150 000 mennesker ble drevet på flukt. Drap, voldtekt, nedbrenning av bygninger og infrastruktur. Alle midler har blitt anvendt mot folket av Øst-Timor. Folk ønsker nå rettferdighet, men det ser langt ut for at dette vil skje med Nobelprisvinner José Ramos-Horta med makten. Når han blir spurt av Dili Weekly om en internasjonal straffedomstol sier han selv at han ler når dette spørsmålet kommer opp. Han uttaler videre; at han er vant til jargongen til FN og akademikere at dersom du tilgir mennesker som har blitt stilt for retten vil dette føre til forsoning.

FN og det internasjonale samfunnet er kritiske til presidentens straffefrihetslinje. Det øst-timorske rettsystemet fremstår med lite troverdighet når mennesker som har vært ansvarlig for rene nedslaktninger, voldtekt og drap går fri. FNs generalsekretær har skrevet i sin rapport om Øst-Timor denne måneden at presidentens linje kan ødelegge mulighetene for å straffeforfølge krigsforbrytelser som har skjedd i landet. Flere pro-indonesiske militsledere har blitt sluppet løst. Militsene var dannet for å destruere landet og var rettet mot forsvarsløse mennesker. Ikke alle forbrytelser vil bli mulighet til straffe. Forsoning må innebære tilgivelse og at en legger fortiden bak seg. Menneskene i Øst-Timor ønsker å leve i fred og legge fortiden bak seg. I Sør-Afrika etter apartheid skjedde slike oppgjør gjennom at overgriperne ble konfrontert med offrenes historie. Det inngikk i en prosess hvor en gjennom en konfrontasjon med offrenes historie kunne få amnesti. Prossesen involverte de ulike slik at en begge kan gå videre. Dette har imidlertid ikke skjedd i Øst-Timor. Presidenten tar valget om amnesti på vegne av hele befolkningen. Juridisk er mange av disse amnestiene i strid med grunnloven, men det er også etisk problematisk. Har en president etisk rett til å tilgi på vegne av sin befolkning? Amnestiene blir anvendt i et politisk spill for å bygge relasjoner til Indonesia. Derav har Sannhetskommisjonen CAVR blitt motarbeidet, rettsaker overkjørt og det blir ifølge presidenten ingen Internasjonal Straffedomstol.

Spørsmålet dreier seg om grusomheter rettet mot forsvarsløse mennesker og lederne som beordret disse handlingene. At Øst-Timor er under press for sin tidligere okkupasjonsmakt er klart, men hva med FNs rolle? José Ramos Horta blir ofte fremstilt som en fredens mann. Han fikk Nobelprisen og har fått støtte fra mange land (spesielt Norge). Han er moderat og politiker som skrev i sin selvbiografi at de skandinaviske landenes sosialdemokrati var en ideel styreform. Hans politiske veivalg beskriver han selv som middelveien. Middelveien synes dessverre å innebære kompromier med en okkupasjonsmakt som destruerte landet tilbake til år null. Gunnar Stålsett har vært involvert i fred og forsoningsprosessen gjennom å holde konferanser i landet. Han har blitt kritesert fra flere hold for å ha frembrakt en elitistisk og sentralistisert fredsprosess som ikke har nådd ut til folket. Mine samtaler med folk viser det samme bildet. Folk vet faktisk ikke hvem han er og fredsprosess har folk ikke hørt om. At Stålsett engasjement var oppriktig er det få som tviler på. Men i ettertid ser det imidlertid ut til at han har virket legitimerende på den sittende regjeringen. En regjering som nå undergraver sin egen rettstat.

Kilde: Dili Weekly