Øst-Timor; opphav, myter og legender

Timor har med sin beliggenhet vært en passasjevei for tusener av år mellom menneskene som levde på de indonesiske øygruppene og i den oseaniske verden. Dens befolkning reflekterer dette gjennom å opphav fra austroneserne, aboriginerne og papuanerne. Omkring 5000 år siden kom austroneserne til Timor. Det er i alt 15 ulike språk i det lille landet. Gjennom språkforskning har en funnet tilbake til opphavet til befolkningen. Befolkningen på Øst-Timor består i hovedsak av urbefolkninger. Det er et førindustrielt samfunn preget av tradisjonelle bånd.

Portugiserne ”oppdagelse” av Timor skjedde på begynnelsen av 1500-tallet og det er lite en vet om området før dette. De første besøkende inkorporerte de natives byttesystem. Kontakten med befolkningen førte også til at portugiserne giftet seg med den lokale eliten og skapte det en i dag kaller mesticos. Portugiserne hadde lite økonomiske interesser av Timor, men oppretthold koloniseringen som et ledd i misjonering. For portugiserne representerte den lille kolonien verdens ende. Det ble dyrket noe kaffi og en handlet med sandaltrær. Det ble ingen innvandring til portugisiske Timor og det forble en koloni hvor de hadde militære tropper og drev misjonering. Portugiserne trakk seg ikke ut av dette området før i 1974 og det er mange timoresere jeg har møtt som husker dem. Eldre mennesker jeg har truffet på min reiser forteller at de var svært brutale dersom lokalbefolkningen ikke adlød deres ordre. I dag skjer det en omskriving av historien hvilket har en politisk bakgrunn. Den portugisiske koloniseringen blir ofte forstått som mild i kontrast til den indonesiske okkupasjonen. Etter uavhengigheten knyttet Øst-Timor nye bånd til Portugal. De få som fikk tilgang til skole under den portugiske kolonitiden fikk dette gjennom den katolske kirke. Andre fikk kontakt med portugisisk kultur gjennom å ble med i hæren. Ved begge institusjonene ble de underlagt et strengt disiplerende regime og undertrykkelse av lokal kultur. Portugisernes kolonisering skjedde heller ikke uten motstand. Det var ofte og blodige opprør fra lokale konger i Timor. Dom Boaventura var kongen allierte seg med noen mesticos og skapte et større opprør i 1910-1912. Boaventura en landsfader for den moderne nasjonalismen i Øst-Timor.

Katolisismen har hatt en enorm inflytelse på det timorske folket sin kultur, men før den indonesiske invasjon var kun 30 prosent medlem av den katolske kirke. Da Indonesia invaderte Øst-Timor i 1975 innebar det en innføringen av Indonesia’s religions ”frihet” som i praksis betyr at en er pliktig til å velge mellom 5 ulike religioner. Ateister blir i Indonesia ansett som kommunister og under Suharto regimet (1967-1999) ble en halvmillion mennesker utryddet i kampen mot kommunismen.

Etter invasjonen ble derfor 97 prosent medlem av den katolske kirke. Den katolske kirke spilte en sentral rolle i motstandskampen mot Indonesia. Katolismen har i dag en sentral plass i den timorske kulturen, men den er mikset med lokale myter og riter. En av mytene i Øst-Timor som alle folkegruppene kjenner er krokodillemyten. Krokodillemyten omhandler en gutt som hadde et livslangt vennskap med en krokodille. Da krokodille døde gjorde den seg om til øyen som nå er Timor. Det timoerske folket er avstammet etter denne gutten og har derfor hans karaktertrekk. Totemisme er utbredt i tradisjonelle samfunn i Oseania. Totemisme har vært et gåtefullt fenomen for antropologisk forskning. Totemisme i korthet kan defineres som en klassifikasjon hvor individ eller grupper har en relasjon til et bestemt trekk ved naturen vanligvis dyr. Relasjonen skaper spesielle forpliktelser overfor ens totem. Det er eksempelvis et forbud mot å spise og drepe krokodiller. Dersom en blir angrepet av en krokodille er dette et tegn på at har gjort urett i livet. Totemisme fungerer klassifiserende i henhold til naturlige og sosiale fenomener.

Om navngivningen. Alle timoresere har to navn; et portugisisk og et timorsk. Det portugisiske navnet anvendes i skolen, i kirken, kort sagt i offentligheten. Det timorske navnet brukes tidvis blant venner og avspeiler et annet opphav. Under motstandskampen mot den indonesiske okkupasjonen ble de timorske navnene anvendt. Timor har vært kjent for å ha en sterk stamme- og krigerkultur. Hanekamp er landets nasjonalsport. Majoriteten av befolkningen lever på landsbygda og konfliter har blitt løst gjennom landsbyråd og ved hjelp av den katolske kirke. I landsbygdene er det en ”matan dook”, som betyr øyne som kan se langt og er metaforisk. ”matan dook” kan se inn i fortid og fremtid. ”Matan dook” er en klarsynt som blant annet kan lese sykdommene en vil få i livet. Det er et mangfolkd av legender og myter som er levdende i landsbyene. ”Biru” er en kraft en kan få gjennom å anvende et smykke som inneholder et spesielt stoff. Det er en magi som gjør at en ikke kan dø, "selv om noen skulle sette en kniv inn i ditt hjerte". Magien brytes dersom en har sex med en kvinne. Da vil en kule som blir skutt et sted i mørke finne deg. Det er mange heroiske historier fra motstandskampen. Om soldater som alene beseiret tanks. Fortellinger om heltemodet til geriljasoldatene og deres ledere. Øst-Timor hadde ingen sjangse til å stå imot en av verdens stormakter, men i fjellene fortsatte geriljakrigen etter invasjonen. I dag kalles de veteraner, noen hundre mennesker som alene uten hjelp utenifra forsøkte å bekjempe en av verdens militære stormakter.

I dag anvender gjengene i byene "biru", den samme magien. Gjengene er unge menn som trener kampsport. Det er estimert at 90 000 mennesker eller 10-15 prosent av alle menn er medlem av kampsportgjengene. Dersom en vandrer nattestid i bydelene utenfor sentrum er de tydelige. Det er 15 gjenger i hovedstaden Dili. Foruten kampsport og magi anvendes ulike våpen som giftpiler, pil og bue og kastekniver. Gjengene er ikke forbundet med organsiert kriminalt og slåss hovedsakelig om territorier. De er et tegn av den enorme arbeidsløsheten og frustrasjonen som finnes i dette samfunnet som er dypt traumatisert av tiår med krig og okkupasjon.

I likhet med andre urbefolkninger har kolonisering med etterfølgende globalisering hvert en krig mot kulturen til folket. Legender og myter lever videre, men store deler av deres kulturarv har gått tapt. Det første synet av hovedstaden Dili kan skape sjokk. En forslummet hovedstad med ruiner fra krigene. Det har vært store flyktningstrømmer internt i landet og dersom en skal se de tradisjonelle timorske husene må en dra på landet. Håndverk og andre tradisjoner folkegrupper har hatt har gått tapt. Folkemordet Indonesia gjennomførte var moderne. Indonesias invasjon har sin bakgrunn i storpolitikk og støtte Australlia, USA og England. Okkupsjonen ble støttet militært gjennom våpensalg fra blant annet USA og England. Dette tiltross for at det var en ulovlig okkupsjon som ble fordømt av FN. Øst-Timor er det fattigste landet i Asia. Dette tiltross for store oljeressurser. De økte oljeinntektene har ikke kommet befolkningen til gode. Det som skulle være FNs ideelle oppbygningsprosjekt har definitivt ikke blitt det - de 8 første årene har vært preget av politisk ustabilitet, korrupsjon og en handlingslammet regjering.