Obamas besøk i Jakarta sett fra slummen i Dili, Øst-Timor

Hva norsk og forsåvidt veslig media generelt ikke fortalte deg om møtet publiserte jeg på URIX:
Likviderer i Vest-Papua: USA gjenopptar militær støtte til indonesiske Kopassus

Her er en bakgrunn for hva som ble skrevet:
I forkant av Obamas besøk skjedde noe historisk. Den militære støtten til Kopassus ble gjenopprettet. USA trakk sin militære bistand til den beryktede militærenheten i 1999 etter verdens fokus på folkemordet i Øst-Timor. Et folkemord som ble støttet av Australia, USA og England, både økonomisk og militært. Det historiske båndet gjenopptas. Den militære spesialenheten som beskytter amerikanske selskaper sin tilraning av papuanernes naturressurser er eksempelet av den nye globale verdensorden vi står overfor; militære aktører som forsvarer multinasjonale selskapers plyndring av urbefolkningenes sine grunn. Fredsprisvinneren forsvarte på sitt besøk amerikanske selskapers interesser i Vest-papua og mennesker blir igjen ofret i denne delen av verden.

Etter å ha levd 2 måneder i en slum i Asias fattigste land får jeg etterhvert et bilde av virkelighetene menneskene rundt meg lever i og har gjennomlevd. Historien om Øst-Timor er som overveldende strøm av smerte, frykt og lidelse. Alle har personlige erfaringer med det som har blitt systematisert i hva vi kaller historie. For uten den mørke fortiden består hverdagen også av glede og menneskelig samhald. Det vanskeligste med å flytte inn hos disse menneskene var ikke å starte å leve på deres levestandard, men å ta innover seg all den virkelighet som finnes på dette stedet.

Månedens største happening i denne delen av verden var Obamas besøk i Indonesias hovedstad Jakarta. Fredsprisvinneren som endelig strekte ut en hånd til verdens muslimer gjennom å knytte sterkere bånd til Indonesia som anses som et moderat muslimsk land. Indonesia som består av 240 millioner mennesker er imidlertid et av verdens verste regimer når det kommer til menneskerettighetsbrudd som verden aldri hører om. Diktatoren Suharta styrte landet i over 30 år med bistand; økonomisk og militært med støtte fra USA, England og Australia. Gjennom militærmakt ble enhver motstand knust for å åpne opp for vestlige investerer. Suharto gjennomførte en nyliberal politikk med ren våpenmakt. Øst-timoreserne har gjennomlevd 24 år med krig og okkupasjon; et terrorregime hvor menneskene levde i konstant frykt og nærmere en tredjedel av befolkningen utryddet; motiv? Internasjonal storpolitikk; Viktig geopolitisk aktør, og Timorhavet er verdens 7. største gass og oljefelt. Under okkupasjonen delte Indonesia og Australia inntektene av oljeutvinningen. Prisen for oljen har øst-timoreserne fått betale i blod. Rapporten Chega! laget av den FN-nedsatte sannhet, fred og forsoningskommisjonen. Indonesias terror i dette landet var endeløs. Suharto klarte det Pol Pot aldri klarte; å komme unnå med en av de verste folkemordene i nyere tid med langvarig støtte fra det såkalte internasjonale samfunn. Øst-Timor er imidlertid det eneste området som har blitt åpnet opp; dvs det har blitt laget dokumentasjon på hva som har skjedd i det gigantiske landet. Det finnes et større område som ingen vestlige land vil kunne gi sin støtte til fordi det er hjem til noen av verdens største naturressurser som Jakarta alltid har åpnet for internasjonale investorer. Protester mot naturødeleggelser og hva papuanerne selv ser på som en fraøvning av sine ressurser blir møtt med drap, tortur og forsvinner. Det er sjeldent noen skriver om dette. Området er lukket for journalister og svært uframkommelig. En må ta fly mellom byene. Det er imidlertid også hjem til 300 ulike urbefolkningen, uoppdagde arter og ureberørt økosystem.

Da Allan Nairn lekket sine dokumenter om Kopassus i forbindelse med Obamas Jakarta møte ble det drøftet av østtimoresere. Dokumentene anses som riktige, men undersøkelser av dette er livsfarlig i denne delen av verden. Det interne dokumenter med navnlister over fiender; å være på listen kan føre til at du blir torturert, drept og forsvinner. 15 navngitte personer er beskrevet: prester, polititiske ledere, studenter, misjonærer og lignende. Sivile kritiske røster blir beskrevet som farligere enn seperatistgrupper med våpen. Folk har ennå frykt i øynene når de hører navnet Kopassus. I indonesia frykter folk den militære enheten. Obamaregjeringen har nå gjennopptatt trening av en militær spesialenhet hvis oppgave er å infiltrere, drepe, torture, kidnappe og danne forsvinninger av politiske opposisjonelle. I Vest-papua er dette et folkemord på papuanerne. I likhet med Australia som har gjennomført et folkemord på aborginerne og USA utryddelse av indianerne, så er det en krig mot dere kultur, og livsform. Det er få som gir disse menneskene en stemme og som har hørt om det John Pilger definerer som en hemmelig krig. Asian Human Rights Watch har lagt ut dokumentasjon på hva som skjer i Vest-papua hvilket er sjokkerende; drap på journalister, tortur, skyting i menneskemengder... Papuanerne har ingen stemme i det internasjonale samfunn. Alt indikerer at det foregår et sakte folkemord av urbefolkningene i dette området; Indonesia nekter, men nekter også FN å undersøke hva som har skjedd og finner sted.

Nye politiske aksjoner, lekkasjoner av hemmelige dokumenter og analyser - krever at det spres. Nå spres ikke situasjonen i Vest-Papua. La oss bidra til at stillheten nå brytes!

Hva norsk og forsåvidt veslig media generelt ikke fortalte deg om møtet publiserte jeg på URIX: