Forsoning?

Gastão Salsinha, som var en av de 24 som ble dømt for forsøk på drap på Øst-Timors president og statsminister i 2008, kan se frem til en tidlig løslatelse. Den tidligere løytnanten som fikk 10 års fengsel har fått amnesti. Presidenten José Ramos-Horta som var nær døden av skuddene har nå lovt tilgivelse. Oppsisjonen i Øst-Timor og menneskerettighetsgrupper er kritiske Presidenten undergraver et rettsystem som i utgangspunktet har liten troverdighet. Salsinha selv har uttalt at det hele sannsynligvis bunner i politisk spill. I Asia’s fattigste og nyeste land som deler grense med sin tidligere okkupasjonsmakt har en ennå ikke opplevd rettferdighet. President har selv uttalt at en kan skape fred og stabilitet gjennom å gi amnesti. Listen av grushomheter som har blitt begått i landet er enorm. Omlag 180 000 mennesker døde som en konsekvens av Indonesia’s okkupsjon. I 1999 ble 1400 mennesker drept av paramilitære grupper som var dannet av Indonesia for å destruere landet. Også krisen i 2006 skjedde det grove forbrytelser. 150 000 mennesker ble drevet på flukt. Drap, voldtekt, nedbrenning av bygninger og infrastruktur. Alle midler har blitt anvendt mot folket av Øst-Timor. Folk ønsker nå rettferdighet, men det ser langt ut for at dette vil skje med Nobelprisvinner José Ramos-Horta med makten. Når han blir spurt av Dili Weekly om en internasjonal straffedomstol sier han selv at han ler når dette spørsmålet kommer opp. Han uttaler videre; at han er vant til jargongen til FN og akademikere at dersom du tilgir mennesker som har blitt stilt for retten vil dette føre til forsoning.

FN og det internasjonale samfunnet er kritiske til presidentens straffefrihetslinje. Det øst-timorske rettsystemet fremstår med lite troverdighet når mennesker som har vært ansvarlig for rene nedslaktninger, voldtekt og drap går fri. FNs generalsekretær har skrevet i sin rapport om Øst-Timor denne måneden at presidentens linje kan ødelegge mulighetene for å straffeforfølge krigsforbrytelser som har skjedd i landet. Flere pro-indonesiske militsledere har blitt sluppet løst. Militsene var dannet for å destruere landet og var rettet mot forsvarsløse mennesker. Ikke alle forbrytelser vil bli mulighet til straffe. Forsoning må innebære tilgivelse og at en legger fortiden bak seg. Menneskene i Øst-Timor ønsker å leve i fred og legge fortiden bak seg. I Sør-Afrika etter apartheid skjedde slike oppgjør gjennom at overgriperne ble konfrontert med offrenes historie. Det inngikk i en prosess hvor en gjennom en konfrontasjon med offrenes historie kunne få amnesti. Prossesen involverte de ulike slik at en begge kan gå videre. Dette har imidlertid ikke skjedd i Øst-Timor. Presidenten tar valget om amnesti på vegne av hele befolkningen. Juridisk er mange av disse amnestiene i strid med grunnloven, men det er også etisk problematisk. Har en president etisk rett til å tilgi på vegne av sin befolkning? Amnestiene blir anvendt i et politisk spill for å bygge relasjoner til Indonesia. Derav har Sannhetskommisjonen CAVR blitt motarbeidet, rettsaker overkjørt og det blir ifølge presidenten ingen Internasjonal Straffedomstol.

Spørsmålet dreier seg om grusomheter rettet mot forsvarsløse mennesker og lederne som beordret disse handlingene. At Øst-Timor er under press for sin tidligere okkupasjonsmakt er klart, men hva med FNs rolle? José Ramos Horta blir ofte fremstilt som en fredens mann. Han fikk Nobelprisen og har fått støtte fra mange land (spesielt Norge). Han er moderat og politiker som skrev i sin selvbiografi at de skandinaviske landenes sosialdemokrati var en ideel styreform. Hans politiske veivalg beskriver han selv som middelveien. Middelveien synes dessverre å innebære kompromier med en okkupasjonsmakt som destruerte landet tilbake til år null. Gunnar Stålsett har vært involvert i fred og forsoningsprosessen gjennom å holde konferanser i landet. Han har blitt kritesert fra flere hold for å ha frembrakt en elitistisk og sentralistisert fredsprosess som ikke har nådd ut til folket. Mine samtaler med folk viser det samme bildet. Folk vet faktisk ikke hvem han er og fredsprosess har folk ikke hørt om. At Stålsett engasjement var oppriktig er det få som tviler på. Men i ettertid ser det imidlertid ut til at han har virket legitimerende på den sittende regjeringen. En regjering som nå undergraver sin egen rettstat.

Kilde: Dili Weekly