Santa Cruz - to tiår senere

12. november 1991 er dagen alle øst-timoresere kjenner. Det var dagen for minnesmarkeringen av Sebastião Gomes. Gomes var en ungdom som demonstrerte for et uavhengig Øst-Timor. Han ble drept av indonesiske styrker inne i kirken Motel i Dili. Minnesmarkering begynte i kirken og skulle avsluttes på kirkegården Santa Cruz i Dili. Det indonesiske militære hadde omringet kirkegården og begynte en hensynløs nedslaktning av ungdommen. Ialt 271 ble drept. Mange av likene er ennå forsvunnet og ingen har blitt stilt til ansvar. Offrene etterspør i dag internasjonal straffeforfølgelse av krigsforbryterne. President overkjører dem og gir krigsforbryterne amnesti dersom de blir dømt. Presidenten har ikke rett til å gi amnestier med umiddelbar virkning i øst-timorsk lov, men hva skal domstolen gjøre? Det er også nedfelt i landets egen grunnlov at det skal skje en straffeforfølgelse av de som ledet folkemordet. For dagens regjering innebærer forsoning i Øst-Timor tilgivelse, ikke rettferdighet.

Under den indonesiske okkupasjonen (1975-1999) av Øst-Timor ble en tredjedel av befolkningen utryddet. Det var et folkemord ukjent for den vestlige verden før den engelske journalisten Max Stahl tok seg inn i landet. Minnesmarkeringen på Santa Cruz blir ikke bare minnet på grunn av sin brutalitet, men også på grunn av at den representerer et vendepunkt for Øst-Timor. Max Stahl gjemte seg på Santa Cruz og filmet massakren. Journalisten dokumenterte også at de indonesiske soldatene utførte omfattende tortur dagene i etterkant mot ungdomene som hadde oppholdt seg på markeringen. Journalisten dokumenterte for en hel verden hva Indonesiske styresmakter lenge hadde benektet. Det har blitt sagt at foruten denne enkeltstående hendelsen ville kampen for et fritt Øst-Timor sannsynligvis ikke kommet på dagsorden før mange år senere. Oppmerksomhet ble også forsterket gjennom det norske fredsengasjementet. Jose Ramos Horta og biskop Bello mottok Nobelprisen i 1996.

Det internasjonale presset mot Indonesia førte til en folkeavstemning i 1999. Til tross for at indonesiske militære hadde dannet dødskvandroner for å true befolkningen stemte omtrent 80 prosent av befolkningen for uavhengighet. Indonesia etterlot seg et land i ruiner og intet har vært enkelt med gjennombyggningen. Den nye staten har vært preget av ustabilitet og i 2006 oppstod en nasjonal krise. Over 150 000 mennesker ble internt fordrevet etter konflikt i sikkerhetstrukturen i Øst-Timor. Enkelte kommentatorer har definert dette som et organisert statskupp. Gunnar Stålsett har vært den norske utsendingen for å mekle mellom konflikten som oppstod mellom de politiske lederne i krisen. Den norske bistanden i Flyktninghjelpen har vært med å bidra til at den siste flyktningleiren ble stengt i 2009. Den norske regjeringen har valgt å legge ned ambassaden i Dili i 2011. Øst-Timor er tiltross for olje og gassforekomstene et av de fattigste landene i Asia. Flere av menneskene jeg har snakket med kaller oljen den store forbannelsen til landet. Nå bidrar Norge med ekspertise til oljesektoren gjennom programmet Olje for utvikling for at øst-timoreserne selv kan ivareta sine ressurser.

Øst-Timor er et lite land presset mellom de to stormaktene Indonesia og Australia. Begge nabolandene har klare interesser i landets utvikling. Indonesia har arbeidet mot å stille krigsforbryterne til rettergang. Australia har økonomiske interesser i oljeressursene i Timorhavet. I Timorhavet ligger den syvende største olje og gass ressursene i verden. Nobelprisvinner og nåværende presiden Jose Ramos-Horta har under sitt lederskap fått sterk kritikk av menneskerettighetsorganisasjoner for sine amnestier og overprøving av øst-timoresisk rettergang. For eksempel ble Joni Marquez dømt til en fengelsdom på 33 år for å ha ledet en pro-indonesisk milits. I 1999 angrep militsen en kirke hvor prester og nonner som drev humanitært arbeid ble slaktet ned.

Den tidligere statsministeren Mari Alkatiri ønsket nasjonal kontroll over oljeressursene og en forfølgelse av krigsforbrytere. Under krisen i 2006 ble han selv presset ut av regjeringen. Dagens regjering søker en forsoningslinje med sin fortid og sine naboer. Det innebærer i praksis at ingen stilles til ansvaret for en ulovlig okkupasjon som var et folkemord av en tredjedel av landets befolkningen. President Jose Ramos Horta ble selv utsatt for et attentattforsøk i 2008, men kom fra skuddramaet med livet i behold. Han ble skutt under sin daglige joggetur. Gruppen på 24 menn som skjøt ham har alle fått amnesti med unntak av en som ble drept i skuddvekslingen. Den unge staten ser ikke ut til å klare å stå imot presset fra sine naboland. Igjen er det nabolandenes interesser som styrer i Øst-Timor.